Tilbakeblikk #7
Jeg tenkte å vise noen flere eksempler på tidlige eksperimenter i mørkerommet før jeg går videre med mine tilbakeblikk.
Ett av hjelpemidlene vi hadde den gangen var Kodaks lith-film (en høykontrastfilm jeg har beskrevet i Tilbakeblikk #2). Bildet av karene i robåt er et kraftig utsnitt av et småbildenegativ jeg fotograferte rundt 1970. Jeg har først laget et mellompositivt bilde på lith-film som deretter er kontaktkopiert på en ny lith-film slik at det igjen ble et negativ, men med høy kontrast. Dette har jeg så forstørret på vanlig fotopapir slik at resultatet blir grafisk sort og hvitt, og med tydelig kornstruktur. Bildet fikk blandet mottagelse i fotoklubben på Hamar, kornstruktur ble tradisjonelt sett på som feil, noe en burde prøve å unngå i stedet for å forsterke. Slike “regler” var medvirkende til at jeg etterhvert tonet ned engasjementet mitt i fotoklubben.
Det neste bildet er egentlig to opptak. Åsryggen med solnedgangen har egentlig ingen forgrunn, paret i forgrunnen er fra et annet bilde som jeg fotograferte langs mjøsstranda. Dette har jeg laget et negativ av på lith-film, og blokket ut alle detaljer i bakgrunnen. Etter at jeg i mørkerommet hadde eksponert solnedgangen på fotopapiret, byttet jeg til lith-negativet og etterbelyste fotopapiret med dette før jeg fremkalte bildet. Etter et par forsøk ble det riktig plassert i bildeflaten – og dette bildet slo av en eller annen grunn bedre an i fotoklubben.
En gang rundt 1970 skulle jeg lage en illustrasjon av fyrverkeri for lokalavisa Hamar Stiftstidende. Jeg fotograferte flere bilder med et Rolleiflex-kamera og ca ett sekunds eksponeringstid fra vinduet i gutterommet i andre etasje hjemme. I mørkerommet la jeg tre negativer oppå hverandre og teipet det sammen til en “sandwich”. På bildet som ble brukt i avisen har jeg tatt et passende utsnitt og det ser altså ut som om jeg har fanget tre raketter i ett bilde. Det funket jo det, men i ettertid (på 1980-tallet) fant jeg ut at det ble jo et mye mer spennende bilde hvis jeg laget det slik at hele “sandwichen” synes – med filmkantene og teipen og det hele. Teipen jeg brukte var tilfeldigvis lystett, derfor fremstår den som hvite felter.
Dette redet med andeegg er fotografert i 1969 akkurat der hvor Vikingskipet på Hamar ligger i dag. Forstørrelen ble først bruntonet i en polysulfidtoner som også kan gi innslag av fiolett i tillegg til brunt. Deretter farget jeg hele bildet ved å legge det i varm, nykokt kaffe i ca en halvtime. Jeg brukte en ikke altfor lysfølsom sorthvittfilm den gangen og fordi jeg ikke har greid å holde kameraet helt stødig i fotograferingsøyeblikket er bildet bittelitt uskarpt. Akkurat her liker jeg den svake ekstraeffekten det gir. Dette er noe jeg senere kom til å utvikle videre og som jeg av og til fremdeles benytter i bildene mine.
Til slutt en raritet, også den fra 1969. Vi hadde jo ikke flust med penger til utstyr, og et fisheye-objektiv, altså et spesialobjektiv med 180 graders bildevinkel, var bare en våt drøm. Men det fantes billige linseforsatser som etterlignet et “ekte” fisheye-objektiv. Forsatsene fylte ikke hele bildet, så du fikk et sirkelrundt bilde innenfor rammen av småbildenegativet, og det var heller ikke optisk perfekte bilder – men veldig artig å prøve for en ung gutt som var nysgjerrig på alt som hadde med fotografi å gjøre. Bildet er forøvrig fotografert på Hamar stadion, hvor det i dag ligger et kjøpesenter, under en fotballkamp mellom Hamar Idrettslag (HIL) og Klekken IL. I hvert fall hvis vi kan tro det over 50 år gamle negativalbumet hvor filmen ligger. Og det kan vi, jeg hadde (har!) orden i sysakene.
