Tilbakeblikk #6 (1981)
Jeg kommer ikke utenom dette. Det var dagen dette bildet ble vist offentlig for første gang i 1982 at jeg skjønte at minimalisme var min greie.
Anledningen var min separatutstilling i Preus Fotomuseums galleri. Leif Preus hadde etablert fotomuseet i 1976, og i museets galleri presenterte han fire utstillinger i året. Han produserte en veldig lekker katalog til hver utstilling. Bildene av stjernesporene hadde jeg gjort ferdig tidligere på året, og Preus spurte i katalogteksten: «Hvor lite kan et bilde inneholde, og samtidig fortelle noe?» Det som var spesielt oppmuntrende for meg var jo at svaret hans – at de enkle, hvite strekene mot sort bunn, faktisk kunne fortelle noe – lå implisitt i spørsmålet. For dette er jo minimalisme i sin ytterste form.
Jeg hadde på denne tiden selvfølgelig fotografert nattehimmelen på «vanlig» måte: Du setter kameraet med vidvinkelobjektiv på stativ, retter det mot Nordstjernen (Stella Polaris), legger horisonten helt nederst i bildet – og åpner lukkeren slik at lyset fra stjernene og nattehimmelen kan virke på filmen i 20, 30 minutter – eller mer. Fordi jorda dreier om sin egen akse, ser det ut som stjernene beveger seg på himmelen, og de avtegnes som hvite streker mot nattehimmelen. Bare Nordstjernen står fast, som ett lysende punkt de andre stjernene tilsynelatende sirkler rundt.
Under en reise til de greske øyer i 1981 ble vi en natt sittende ute på en mørklagt terrasse og se opp på himmelen. Natten var behagelig sval, og vi hadde kald hvitvin. Det var en måneløs natt og stjernehimmelen var så funklende klar. Jeg satte et teleobjektiv på et Hasselblad-kamera med sorthvittfilm og rettet det mot tre stjerner i stjernebildet Ursa Major, eller Karlsvogna. Jeg eksponerte i 15 og 30 minutter, slik at lengden på stjernesporene ble litt forskjellig. I mørkerommet eksperimenterte jeg litt med forskjellige utsnitt, og endte opp med de to bildene som du ser her og som altså ble vist i Preus Fotomuseum for første gang året etter.
De to bildene er også en del av «Portfolio I», et opplag med ti bilder som jeg ga ut året etter utstillingen i Preus Fotomuseum. Den har jeg bare solgt ett eksemplar av – til Leif Preus. Så om ikke annet så er den i dag en del av samlingene i Preus Museum, vårt statlige nasjonale museum for fotografi på Karljohansvern i Horten.
