Hvordan fremkalle veldig gammel film?
La oss si du kommer over et gammelt kamera på loppemarked. Du får det for en symbolsk sum, og det er jo artig å ha. Da du kommer hjem, oppdager du at det sitter en eksponert film i kameraet.
Det er som regel snakk om ukurant film som du ikke kan få fremkalt hos fotohandleren lenger. En venn av meg kom derfor til meg med spørsmål om jeg hadde mulighet til å fremkalle en slik film.
Så lenge det er snakk om sorthvittfilm kan alle som kan fremkaller film selv, fikse det. I dette tilfellet var det ganske enkelt fordi det var snakk om en orthokromatisk film. Orthokromatisk betyr ganske enkelt at filmen ikke er følsom for rødt lys, og dermed kan fremkalles i rødt mørkeromslys (i motsetning til pankromatisk film, som er følsom for alle spekterets farger og dermed må fremkalles i fullstendig mørke).
Når du fremkaller en orthokromatisk film, kan du følge fremkallingen visuelt. En pankromatisk film (alle dagens sorthvittfilmer beregnet på alminnelig fotografering er pankromatiske) må fremkalles i lystett tank eller i totalt mørke.
Denne filmen var en Gevaert Ortho 116. Filmformatet 116 (introdusert i 1899 og faset ut i 1984) er rullfilm med 2 1/2 tommers bredde (63 mm). Det betyr at du ikke får tredd den på en fremkallingsspole for 120-film. 120-filmen er 2 1/4 tomme/57 mm bred. Jeg valgte derfor å fremkalle for hånd i skål. Dette var uansett den beste metoden siden jeg kunne fremkalle i rødt mørkeromslys, og dermed kunne følge fremkallingsprosessen visuelt.
Det er umulig å forutse resultatet. Du vet ikke om bildene på filmen er riktig eksponert, og du vet ikke hvor gammel filmen er. Du vet ikke hvordan den har vært oppbevart, om den har tatt skade eller ikke. I dette tilfellet visste jeg heller ikke hva lysfølsomheten var siden det ikke sto noe på rullen og jeg ikke fant opplysninger om filmen på internett.
Det lønner seg å bruke en “gammeldags” standard filmfremkaller som for eksempel Kodak D-76. I og med at jeg kunne følge fremkallingen visuelt, kunne jeg se etter hvert som fremkallingen skred frem at filmen var sløret og at det var skader i form av flekker langs kanten. Det er det ikke noe å gjøre med, men jeg valgte å avbryte prosessen da det var godt synlige bilder (negativer) på filmen og sløret tilsynelatende var i ferd med å bli for fremtredende. Fremkallingstiden ble ca. fem, seks minutter.
Normal fremkallingstid I D-76 for en ISO 100-film er rundt fem minutter. Film med lavere lysfølsomhet (som sannsynligvis gjelder filmen jeg fremkalte) skal i utgangspunktet ha kortere tid, men fordi jeg fremkaller for hånd ved å trekke filmen gjennom en skål med fremkaller vil ikke filmen være i kontakt med fremkalleren hele tiden (slik den er i en fremkallingstank). Fremkallingen blir med andre ord mindre “effektiv”, til tross for at filmen beveges kontinuerlig. Fremkallingstiden må altså økes noe.
Dersom du skal fremkalle gammel pankromatisk film, og ikke kan følge fremkallingen visuelt, er fem til seks minutters fremkallingstid et godt utgangspunkt når du fremkaller rullfilm for hånd i skål. Det er litt mer kål i totalt mørke, men det går. Mange av de gamle filmene fra 1940 og 50-tallet hadde en lysfølsomhet rundt ISO 40. Dersom du vet at ISO-verdien er høyere (for eksempel rundt ISO 100) vil jeg foreslå at du fremkaller i seks til syv minutter når du fremkaller for hånd. Dersom du fremkaller i tank (hvor filmen er i kontakt med fremkalleren hele tiden), ville jeg forsøkt å fremkalle i fire og et halvt til seks minutter, avhengig av lysfølsomhet. Hvis lysfølsomheten er ukjent, fremkall i fem minutter. Agitér hvert halve minutt. Fremkall alltid ved 20 grader. For å unngå for korte fremkallingstider kan du fortynne D-76 1:1 (like deler fremkaller og vann) og øke fremkallingstiden 20 til 25 prosent.
