Tilbakeblikk #9 (1978)

En strek. Asfalten på den lille bygdeveien hadde får ny merking, stiplet midtlinje som det heter på vegvesen-språk. Knall gul. Helt naturlig da å ta et sorthvittbilde, naturligvis!

For det var den friske, lyse tonevaløren som fanget min interesse. Jeg tenkte der og da at den perfekte, nymalte stripa mot den grå og pregede asfalten ville være bilde nok. Så det var først i ettertid at jeg fant på å fargelegge stripa.

Dette var ett av bildene kunstkritiker Lars Elton merket seg, som et eksempel på min minimalistiske stil, da han åpnet min retrospektive utstilling I Am Standing Here To See i Asker kunstforening i fjor. For minimalisme er nå engang min greie. Versjonen jeg stilte ut, var printet fra en digitalt bearbeidet og fargelagt bildefil, skannet fra originalnegativet. Da har du stålkontroll på alt og det blir klin likt fra gang til gang. Jeg printet det ut – på kunstpapir med litt struktur – og det ble jo ikke akkurat feil, det heller. Jeg har også prøvd å fargelegge en sorthvitt forstørrelse laget i mørkerom, og jeg har laget gummitrykk av bildet og deretter fargelagt den gule stripa med vannfarge. Planen nå er å prøve å lage et nytt (og bedre) gummitrykk – på kunstpapir med litt struktur – og fargelegge dette.

Noen bilder blir visst med meg gjennom hele livet. Kanskje finner de en ny form eller et annerledes uttrykk underveis. Det er mange måter å “fremføre” et bilde på. Kanskje litt mer neddempet? Eller mer voluminøst? Partituret er jo der, i dette tilfellet i form av et 4,5 x 6 cm sorthvittnegativ, men det som ligger i negativet kan jo tolkes på forskjellig vis. Helt likt fra gang til gang blir det aldri, så lenge jeg jobber manuelt i mørkerom.

Jeg fotograferte bildet med et Mamiya mellomformatkamera etter at jeg hadde stoppet bilen og klatret opp på biltaket. Det var ikke mye trafikk på en liten bygdevei utenfor Hamar i 1978.