Tilbakeblikk #3 (1971)

Dette bildet fotograferte jeg i 1971, men gjorde ikke noe mer ut av det før flere år senere. Da først oppdaget jeg den rene enkelheten som bildet også kunne uttrykke.

Det sies at fotografens negativ er som dirigentens partitur. Resultatet avhenger av hvordan det som står skrevet på notearket fremføres. Ett og samme musikkstykke rommer en uendelighet av tolkninger. Slik er det med et negativ også. Hver gang fotografen går i mørkerommet og ser på negativet med nye øyne, oppstår et nytt uttrykk, en ny tolkning. I dette tilfellet et veldig enkelt og konsentrert uttrykk. Kanskje vi kan si; en enkelt tone? Paukene og basunene er i hvert fall borte.

Bildet ble fotografert med et Rolleiflex-kamera som gir negativer i format 6 x 6 cm. Bildet til venstre viser en kontaktkopi av hele negativet hvor jeg har tegnet inn utsnittet slik jeg så det for meg i 1971, mens bildet til høyre viser den ferdige forstørrelsen. Det har blant annet blitt vist på min separatutstilling i Hamar kunstforening i 1987.