Tilbakeblikk #11 – TV
På 1980-tallet fotograferte jeg av og til fjernsynsskjermen. Jeg hadde mange år en gammel avdanket sorthvitt-TV, og mottaksforholdene var ikke de beste. Det kunne det bli litt spennende bilder av.
Men jeg gjorde aldri så mye ut av det og valgte på et tidspunkt å ikke gå videre med dette. Jeg forsøkte å sette sammen flere fjernsynsbilder til en collage i mørkerommet, men det ble med noen forsøk. Jeg var i tvil om det jeg fikk til var godt nok. Idéen var jo heller ikke ny, det var flere jeg kjente som eksperimenterte med å ta bilder av TVen.
Men det er rart med det, når jeg ser på dette gamle materialet i dag med nye øyne, og kanskje fordi så dårlige fjernsynapparater som jeg hadde ikke finnes lenger, får det en ny “aktualitet”. De effektene jeg fikk takket være dårlig bildekvalitet og mottaksforhold, de får du jo ikke lenger. Det er også slik at når man jobber med et materiale over tid, og blir i overkant godt kjent med det, blir man til slutt litt lei og i tvil om det er bra nok – nær sagt uansett hvor bra det er. Nå når det har ligget noen tiår og jeg ser på det igjen med nyvasket blikk, kommer litt av “whaw”-følelsen tilbake. Og med dagens teknikk kan jeg bearbeide dette materialet på måter jeg ikke kunne på 1980-tallet.
Da snakker jeg om å skanne sorthvittnegativene og arbeide med bildene i Photoshop – og printe ut collager i stort format (hvis jeg vil) uten de praktiske utfordringene og kompromissene som hørte akkurat disse bildene til i mørkerommet. Jeg bryr meg ikke om at det ikke er mørkeromsarbeid, så lenge digital teknikk gir et bedre sluttresultat. I praksis lager jeg ikke store bildeformater i mørkerom lenger. Det er bare i mindre og mer intime bildeformater at det for de fleste er praktisk mulig å se forskjell, bak glass og ramme kan du “lure” selv drevne fotografer. Jeg vet det, for jeg har gjort det. Og ja, jeg vet at samlere av fotografi foretrekker ekte mørkeromsarbeid – “silver print”. Men jeg har nå aldri blitt nedrent av samlere uansett, så det gir jeg litt bengen i.
Samma det, nå skal jeg i hvert fall se på disse bildene på nytt. Heller det, enn å henge på gatehjørnet eller i sofaen. Men heller ikke det kan jeg skryte på meg. At jeg har sofa, altså.
Her har jeg laget mellomnegativer på film i bladformat, montert tre seksjoner film sammen med teip og laget gummitrykk av montasjen med fargene brent umber, Terra di Sienna, rødt og sort fordelt på to eller tre trykk. TV-skjermen er fotografert under et blues-program på NRK (1978).