Tilbakeblikk (1970)
En gang i tiden syntes jeg dette var det aller beste bildet jeg hadde tatt.
Og ja, det er jo i og for seg et blinkskudd. Det var motocross-stevne på Terningmoen utenfor Elverum, og sammen med noen fotointeresserte kamerater var jeg på plass ute i løypa. Dette var i slutten av mai, 1970. Vi fulgte løypa litt innover i skogen, det var lite sperringer og vakter og vi kunne egentlig stå akkurat der vi ønsket. Det var tildels gjørmete og vått, og vannspruten i denne pytten var jo ganske imponerende. Jeg hadde et Pentax Spotmatic speilreflekskamera med 50 mm normalobjektiv, så jeg står ganske nærme. Lukkertid 1/1000 sekund «fryser» bevegelsen i både motorsykkelen og vannet.
Jeg deltok i flere fotokonkurranser med bildet. Forstørrelsen laget jeg i mitt improviserte mørkerom på gutterommet. Bildet er limt på tykk kartong, det var det som var standard for å delta i fotokonkurranser den gang. Jeg var såpass fornøyd med bildet at jeg tenkte at det skal jammen i meg godt gjøres å overgå dette.
I dag ser jeg tilbake på bildet mer som en historisk kuriositet fra de første årene jeg fotograferte. Jeg har heldigvis tatt vare på forstørrelsen, med alle sine bruksmerker etter å ha blitt sendt hit og dit og håndtert av forskjellige jurymedlemmer.
På denne tiden, altså rundt 1970, var jeg aktiv i Hamar Kamera Klubb. Jeg var lidenskapelig interessert i fotografi, og hele tiden på jakt etter gode bilder og visuelle effekter – med beina godt plantet i datidens fotoklubb-estetikk. Men altså visuelt søkende. Alle triks måtte gjøres i kameraet eller i mørkerommet, alt ble fotografert på film. Jeg eksperimenterte blant annet med grafisk film, altså film som ga veldig høy kontrast og var beregnet på å fremstille strekoriginaler i sort og hvitt. Kodak leverte en film som het Kodalith, og den kunne du arbeide med i rødt mørkeromslys, altså på tilnærmet samme måte som vanlig fotopapir som vi brukte til å lage forstørrelser i sorthvitt på papir. Jeg brukte flere av bildene fra motocross-stevnet til å prøve ut effektene jeg kunne oppnå med denne filmen. Da jeg laget et bilde fra originalnegativet på Kodalith, fikk jeg først et positivt bilde på film. Ved å kontaktkopiere denne på et nytt blad Kodalith-film, fikk jeg et på nytt et negativ, men med ekstremt høy kontrast som ga et helt grafisk bilde. På bildet under har jeg underveis i prosessen solarisert bildet. Solarisasjon er et begrep fotografer bruker om det som egentlig heter Sabattier-effekten (selv om Armand Sabatier, som oppdaget fenomenet i 1862, skrev navnet sitt med en t). Effekten oppstår når du lar hvitt lys påvirke fotopapiret eller filmen et kort øyeblikk mens det ennå ligger i fremkalleren. Da blir også bildets lyse partier etter hvert mørke på grunn av lysets påvirkning, samtidig som det oppstår en lys, svak glorie rundt konturene i bildet.
Kombinert med bruk av grafisk film for først å lage et mellompositiv og deretter et nytt negativ, blir effekten svært tydelig i det som fremstår som en veldig grafisk tegning av konturene i motivet. I dag kan effekten skapes med noen få tastetrykk i Photoshop, men i 1970 var dette tidkrevende og nitidig mørkeromsarbeid. Det solariserte negativet brukte jeg så til å lage en forstørrelse i 30 x 40 cm format på fotopapir, som på fotoklubb-vis ble montert på kartong for fremvisning. De sorte kantene i bildet laget jeg ved å dekke til fotopapiret og bare etterbelyse kantene med hvitt lys før jeg fremkalte forstørrelsen. Heldigvis har jeg tatt vare på dette bildet også.
Hva rommer ikke en fotografs gjemmer (i dette tilfellet fryseren)? En uåpnet pakke Kodak Kodalith Ortho Film, Type 3, som riktignok gikk ut på dato i 1988, men som sannsynligvis er like god i dag. Kaster aldri noen ting, vett´u!