Så lenge siden, og så kort tid
Det er rart å tenke på at i vår sivilisasjons tid her på Jorden har ting som blant annet elektrisitet og fotografi bare eksistert i svært, svært kort tid, relativt sett. Det er ikke mer enn drøyt 150 år siden det ble vanlig å tenne lyset eller å ta et bilde.
Jeg ble minnet om dette forrige helg da jeg så en dokumentarfilm om gullrushet i Klondike og utviklingen av Dawson City, slik det ble skildret av den svenskættede fotografen Eric. A Hegg helt på tampen av 1800-tallet. Han fotograferte tusenvis av bilder av blant annet hordene med forhåpningsfulle gullgravere under The Great Gold Rush. Du har kanskje sett noen av hans mest kjente bilder, som den lange rekken av eventyrlystne menn i snøen på vei opp mot Chilkoot Pass. Tenk hvor kort tid av menneskehetens historie som er dokumentert i bilder.
Mot slutten av 1800-tallet hadde fotografer vært nær sagt over alt. Før 1839 hadde vi jo ikke fotografier, men etter at fotografiet var oppfunnet og utviklingen skjøt fart fra ca 1850 og utover tok det ikke mange tiårene før det fantes bilder fra nær sagt alle steder hvor det bodde mennesker.
Da jeg rundt årtusenskiftet var med å arrangere fotoworkshoper på Symi, en liten gresk øy nord for Rhodos, fikk jeg se noen gamle fotoalbumer med blant annet landsskapsbilder fra det jeg antar må være sent 1800-tall, med umiskjennelig profesjonell kvalitet. Hvorvidt det allerede da fantes etablerte fotografer på denne øya som huset bare drøyt 1 000 innbyggere, vet jeg ikke. Mer sannsynlig er det kanskje at omreisende fotografer sørget for disse bildene. Også her hjemme finnes det bilder fra nær sagt hver avkrok allerede før 1900-tallet, takket være nettopp omreisende fotografer.
Da var bilder av folkeliv, arbeidsliv, byer, gater og landskaper blitt ganske vanlig (i tillegg til portretter naturligvis) – en dokumentasjon som altså ikke fantes 50 år tidligere. Daguerres berømte bilde fra boulevarden i Paris, med mannen som får skoene sine stelt, regnes som det første fotografi som viser et menneske. Det er også ett av de første bildene som viser en storby. Vi har ingen fotografisk dokumentasjon av hvordan byene så ut før dette. Paris opplevde som andre storbyer kraftig vekst i folketallet fra 1800, men hvordan dette påvirket byen før fotografiet ble vanlig er altså ikke dokumentert i bilder.
Når jeg ser Eric A. Heggs fantastiske bilder fra Yukon og Klondike blir jeg slått av hvor kort tid siden det er, relativt sett er det jo bare noen millisekunder av menneskehetens historie som er bevart i fotografier. Og når jeg sier at bildene er fantastiske så er de ikke nødvendigvis det ut fra dagens bildestandarder, men fordi det i det hele tatt lot seg gjøre med datidens både tunge og tidkrevende utstyr, under krevende klimatiske forhold. Jeg har selv gått på Hardangervidda om sommeren med et 4x5" planfilm-kamera på ryggen, men ikke med fire ganger så store glassplater og tilhørende stort kamera i kulde og snødrev i Yukon.
Overgangen fra ikke-fotografisk til fotografisk tid er på mange måter en mer dramatisk og skjellsettende omveltning enn vi kanskje tenker over. Fotografiet har hatt stor innvirkning på hvordan vi opplever historien, for med bildene ble alt mye mer levende for oss. Derfor vet vi blant annet hvordan det store gullgraverrushet i Klondike så ut, men ikke hvordan det så ut i Trondheim etter den store bybrannen i 1841, som la halve byen i aske. Fordi vi ikke har bilder fra brannen har du kanskje ikke en gang visst om denne dramatiske hendelsen. På samme måte som vi neppe hadde visst noe særlig om The Great Gold Rush heller, om det ikke hadde vært for fotografiet og Eric A. Hegg.
Packers ascending the summit of Chilkoot Pass (1898). Foto: Eric A. Hegg.
Winter trail up the White Pass (1899). Foto: Eric A. Hegg.