Fotografiet feier fødselsdag

Den 19. august 1839 ble den første praktisk anvendbare fotoprosessen, daguerreotypiet, offentliggjort av det franske vitenskapsdepartementet – altså for 185 år siden. Hurra!

Daguerres fotografi (utsnitt) fra 1838 er tatt fra taket på bygningen hvor laboratoriet hans lå. Bygningen ble senere revet og erstattet av mer moderne bygg. Fotografiet er her speilvendt for å samsvare med virkeligheten (daguerreotypiene var speilvendte). Mannen som ble det første menneske i et fotografi står nede til høyre.

Den første personen som er avbildet i et fotografi vet definitivt ikke at han blir fotografert. Det er ikke bare fordi han ikke legger merke til fotografen, men fordi fotografiet ikke var oppfunnet ennå!

​Nå er det selvfølgelig litt søkt å si at fotografiet ikke var oppfunnet da bildet ble tatt, ellers hadde det jo ikke vært mulig. Samtidig er det litt sant også, fordi den første fotografiske prosessen ikke var ferdig utviklet. Bildet er ett av mange eksperimenter som Louis Jacques Mandé Daguerre gjorde under utviklingen av daguerreotypiet. Bare noen ytterst få personer visste hva som var i emning. Mannen som får skoene sine pusset på Boulevard du Temple like ved Place du Château d’Eau (i dag Place de la République), var definitivt ikke blant de innvidde.

​Daguerre tok den eksponerte metallplata med seg ned i laboratoriet og utsatte den for kvikksølv-damp. Dampen fungerte som «fremkaller» og et sølvskimrende, vakkert bilde kom til syne. Noen måneder senere, i januar 1839, presenterte han prosessen på et lukket møte i det franske vitenskapsakademiet. Ryktet og lovordene om den nye «magiske» oppfinnelsen spredte seg fort. Den franske stat besluttet å kjøpe Daguerres oppfinnelse og gi den som en gave til verden (bortsett fra England, Frankrike har jo et historisk horn i siden til naboen i vest) og offentliggjøringen skjedde altså 19. august samme år.

​Hvem var mannen på bildet? Det vet vi ikke, verdens første menneske i et fotografi forble ukjent. Det eneste vi vet er det vi kan se av bildet. Han er en forholdsvis ung, kanskje middelaldrende mann, med en stilig hatt. Men hvordan kunne det ha seg at han fikk skoene sine pusset? Skokremen – slik vi kjenner den – var jo ikke oppfunnet, den heller! Det man hadde på denne tiden var en type «skokrem» med sot, som ble brukt til å matte og mørkne skotøy. Ut fra posituren og hva vi ellers kan se i bildet, er det i hvert fall rimelig å tolke det som at mannen får skoene sine stelt på ett eller annet vis.

​Boulevarden ser helt folketom ut på dette første kjente fotografiet av et menneske, selv om plassen var et travelt knutepunkt også tidlig på 1800-tallet. For å få et riktig eksponert bilde måtte Daguerre utsette den lysfølsomme plata for lys i ca. ti minutter. Alt som beveget seg i motivet ble derfor helt utvisket. Fotografiet forteller altså ikke sannheten, selv om «løgnen» var helt utilsiktet. Men mannen som fikk skoene sine pusset (hvis det nå var det som skjedde) sto såpass rolig den tiden lukkeren i kameraet var åpen, at han ble rimelig skarpt og tydelig avbildet.

Daguerre fotograferte bildet fra taket på bygningen hvor han hadde sitt laboratorium i Rue de Marais (som i dag heter Rue Yves Toudic) – vegg i vegg med det populære dioramaet som han hadde fått bygd, i det som i dag er Rue Léon Jouhaux. Et diorama var en slags mellomting mellom skyggeteater, dukketeater og kino, med faste og bevegelige kulisser og malte tablåer som ved hjelp av farget lys og andre effekter skapte en illusjon som vi i dag kan sammenligne med tidlig kinofilm. Men film fantes ikke på denne tiden, naturligvis. Først måtte jo Daguerre bli ferdig med å finnet opp fotografiet!

På dette gatehjørnet hvor Boulevard du Temple ender i Place de la République (som ligger bak fotografen), omtrent bak den lille mørkeblå bilen til høyre i bildet, sto mannen som fikk skoene sine pusset her for 185 år siden.

For ti år siden satt jeg på café på Place de la République den 19. august og tenkte at en har jo ikke mer moro enn det man lager selv. 

Previous
Previous

Alt blir bra!

Next
Next

Lukta av fiks. Kurs i mørkerom