Alt blir bra!

Torsdag kveld bekreftet Møller Eiendom at Fotografiska skal inn på gamle Deichmanske hovedbibliotek i Oslo. Møller Eiendom kjøpte bygningen for et par år siden og den skal nå bygges om til fotohuset Deich, som åpner i 2027.

Endelig skjer det noe! Planer om et eget hus for fotografi i Oslo har versert i over 20 år gjennom et konglomerat av stiftelser, interesseorganisasjoner og aksjeselskaper – med tilhørende styrer og organer. Det ble inngått en intensjonsavtale med Oslo havn om bygging av et fotografihus på tomta som kalles Sukkerbiten i Bjørvika, og fagre og vidløftige planer ble flagget til allmen begeistring. Fullstendig urealistiske besøkstall og budsjetter ble feiret under påskudd av at det er lov å sette seg hårete mål. Det eneste som har manifestert seg er noen midlertidige utendørs utstillingsvegger på noe som mest av alt ligner en fylling.

Det synes å herske allminnelig enighet om at Fotografiska, med utspring i Stockholm, er en suksess. Både Fotografiska og Møller Eiendom har økonomi og gjennomføringsevne. Fotografihuset i Bjørvika har vel strengt tatt ingen av delene.

Før jeg går videre må jeg skyte inn at jeg har vært vitne til et utall forsøk på samarbeid mellom forskjellige fotoorganisasjoner i Norge siden jeg ble en del av det fotografiske miljøet midt på 1970-tallet. Mye har strandet på at samarbeid over interessegrensene har vist seg vanskelig inntil det umulige, nettopp fordi organisasjonene er nettopp det de er: Interesseorganisasjoner. Fagfotografene har sine interesser, amatørfotografene har sine og kunstnerorganisasjonene har igjen sitt sett med interesser, mål og mening. Pluss alle de andre som liksom skulle være med å dra lasset sammen. At det skulle være mulig å forene krefter bak driften av et fotografihus er en tilsynelatende vakker tanke, mens realiteten nok er at åpenbare interessekonflikter og motsetninger aldri ble helt synlige – fordi Fotografihuset aldri ble reist.

Med Fotografiska på Deich blir ikke Fotografihuset bygd på Sukkerbiten (eller andre steder for den saks skyld). Jeg har med bakgrunn i det jeg har sett av samarbeidsutfordringer opp gjennom årene aldri hatt tro på prosjektet uansett, men nå går det kanskje an å si det høyt uten å bli stemplet som festbrems.

Kanskje var det nettopp dette som måtte til – et privat initiativ fra en eier som ikke trenger å spørre noen om noe som helst. For det har jo, mind you, funket før. Hvis ikke fotograf Leif Preus i sin tid hadde etablert sitt høyst private fotomuseum i Horten (riktignok som en del av Preus Foto AS), med tilhørende galleri hvor han egenrådig bestemte alt, hadde vi ikke hatt noe Preus museum i dag. Fotografiska har på sin side blitt en solid merkevare som har som mål å vise god fotografi som appellerer til et bredere publikum enn smal fotografisk samtidskunst ledsaget av et elitistisk kuratorspråk som, i følge Fotografiskas eier Yoram Roth, virker ekskluderende. I følge Roth har Fotografiska som mål å tiltrekke seg hele tre generasjoner besøkende.

Den smale samtidskunsten har arenaer nok, og overtar stadig flere. Og Fotografihusets midlertidige utstillingsvegger nede i Bjørvika er ikke noe unntak selv om variasjonen her har vært noe større enn for eksempel Fotogalleriet i Oslo, men både Kunstnerforbundet i Oslo, Østlandsutstillingen og Fotografiens Hus – for å nevne noen eksempler – har slik jeg ser det dreid i mer rendyrket samtidsmodernistisk retning de siste årene. 

Fotografiens Hus? Nok et tilsynelatende likt navn, der altså. Fotografiens Hus i Rådhusgata i Oslo ble i sin tid etablert av Norges fotografforbund (fagfotografenes organisasjon) for å romme blant annet NFFs organisasjon samt et galleri. Nå er galleriet skilt ut som en egen del med eget styre og jury og – pang! – så var det samtidsfotokunst opp og nedad vegger der også – så fjernt fra hva fagfotografene steller med som det går an. Hva NFFs medlemmer tenker om dette vet jeg ikke, galleriet er tross alt indirekte finansiert av dem gjennom fagfotografenes kollektive vederlagsmidler.

Jeg mener selvfølgelig ikke at vi ikke skal ha visningssteder for samtidskunst (og jeg har nok større glede av samtidskunst enn folk flest), men vi trenger også djerve – gjerne private – initiativtagere som får ting gjort. Harald Møller i Møller Eiendom er en lidenskaplig samler av fotografi og deler av Møllersamlingen, som den heter, blir nok også å se på veggene som Møller Eiendom selv vil disponere i fotohuset Deich (Fotografiska skal leie en del av den ikoniske bygningen).

Harald Møllers idé om et fotohus var der allerede da bygningen ble kjøpt. Jeg er ikke økonom, men jeg tror ikke Møller gjør dette for pengenes skyld. Vi snakker nok heller con amore, en lidenskap for fotografi – litt sånn som Leif Preus. Jeg håper at Deich kommer til å lønne seg på sikt.

Begeistringen for initiativet og fotohuset Deich synes stor og unison. Jeg er optimist. Dette blir bra!

Moderator Sarah Sørheim med Harald Møller (Møller Eiendom) og Yoram Roth, eier av Fotografiska, på scenen på Deich torsdag lveld.