50 år gammel artikkel – fremdeles relevant

I år er det 50 år siden jeg hadde min første artikkel på trykk i Fotografi. Å fotografere på Kodak Tri-X film og fremkalle filmen i Kodak HC-110 fremkaller er fremdeles mulig, begge produktene er i handelen.

Faksimile av Fotografi nr. 5, mai 1971.

Jeg hadde skrevet artikkelen og sendt den inn til redaktøren for vurdering, men hørte ikke noe mer – før den plutselig sto på trykk over to sider i mai-nummeret av Fotografi i 1971. Før dette hadde jeg bare hatt bilder på trykk i lokalavisa, så jeg syntes jo det var stort å få en sak publisert i et nasjonalt tidsskrift. Fotografi utkom med sitt første ordinære nummer i januar 1968, så bladet var ennå i støpeskjeen.

Språklig sett er det litt å utsette på teksten, og ikke alt er vel hundre prosent korrekt heller, men på denne tiden var jeg fremdeles kun en fotoamatør uten annen bakgrunn enn det jeg hadde lært i fotoklubben og av andre fotoamatører. Det som altså er litt artig med denne artikkelen er at du i dag – 50 år senere – kan fotografere på akkurat samme måte som beskrevet. Selv om nær sagt all fotografering i dag er digital finnes det ennå film, fremkaller og fotopapir å få kjøpt, for de få av oss som fremdeles arbeider i mørkerom nå og da. Både filmen (Kodak Tri-X) og fremkalleren (Kodak HC-110) er modifisert siden 1971, men det er jo nesten utrolig at produktene fremdeles er å få tak i.

Kodak Tri-X i 135 og 120 filmformat (som jeg altså brukte for 50 år siden) ble introdusert i 1954. Den var svært lysfølsom for sin tid, hele 400 ISO, og ble fort den foretrukne filmen blant fotojournalister som nå i større grad kunne fotografere uten blits i svakt lys. Så godt som alle kjente sorthvittbilder fra 1960- og 70-tallet er fotografert på Tri-X. Den høye lysfølsomheten gjorde at filmen var forholdsvis grovkornet, du skulle ikke forstørre bildet mye før kornstrukturen i negativet ble synlig. For fotojournalistene spilte det ikke så stor rolle, bildene ble som regel trykket på simpelt avispapir, men for andre fotografer var skarpe og tilnærmet kornfrie bilder en dyd. “Tri-X-korn” var et skjellsord i fotoklubben. Da jeg gikk på fotolinja på yrkesskolen i 1972, erfarte vi at Tri-X som ble produsert av Kodak i England av en eller annen grunn var litt mer finkornet enn den amerikanske utgaven som ble produsert av Kodak i Rochester utenfor New York. Men all Tri-X vi fikk kjøpt i Norge kom fra Rochester, bortsett fra 410-utgaven. Kodak Tri-X 410 var fire filmer i en boks, du måtte selv lade disse i tomme filmkassetter i totalt mørke før filmen kunne settes i kameraet. Vi sparte jo også litt penger på å lade filmen selv, så det var jo litt vinn-vinn å bruke 410-utgaven.

Fotografi, ja. I 2018 da tidsskriftet var 50 år gammelt skrev jeg boka Fem tiår med Fotografi. Tidsskriftet Fotografi 1968 – 2018. Du kan lese mer om boka og bestille den her fotografiskforlag.no/?page_id=40

Forsiden av Fotografi nr. 5, mai 1971.