Den minimale ekstremisten
Er Morten Løberg mer enn den norske fotokunstens konsekvente minimalist? Et dypdykk i hans fotografiske historie avdekker en kunstnerisk praksis med langt større bredde enn det han er mest kjent for.
Dette må bli en beretning om fotografiets ekstremiteter. For hva skal man si om en fotograf som nesten utsletter sitt eget uttrykk? I en serie bilder av snødekte landskap er lyset så mykt at det så vidt er mulig å skimte omrisset av trærne som befinner seg et uvisst antall meter inn i landskapet. Det samme skjer med et gjerde eller litt gress på et snødekt jorde – alt blir absorbert av snøens altoppslukende hvithet. Nesten. Lyset gløder i snøtåken og får alt det konkrete til å forsvinne. Nesten. Det som var fysisk form går over i en selvutslettende oppløsning. Nesten.
Det er ikke rart at norsk fotografis «grand old man», fotograf Leif Preus (1928–2013), i møtet med Morten Løbergs fotografier spurte: «Hvor lite kan et bilde inneholde og samtidig fortelle noe?» For uansett hvor langt disse bildene tenderer mot det ekstreme, er det akkurat så mye – eller kanskje lite – igjen at du ser og skjønner hva det dreier seg om. Det er denne evnen til å balansere på fotografiets knivsegg som utgjør Morten Løbergs kreative styrke.
Men tro ikke at Morten Løbergs fotografiske praksis begrenser seg til en finstemt vandring i det fotografiske uttrykkets visuelle utmark. Riktig nok rommer portfolioen mange bilder av minimalistisk enkelhet: Broer som skjærer gjennom tomheten. En pendel mot en hvit vegg. Elegante skøytespor på isen. Modernistisk arkitektur som formmessige påstander. En flyvinge som ren form.
Det er mer. Like under overflaten finnes en kompleksitet som peker ut over de enkle formene. Når det lille omrisset av et fly så vidt rører borti en stor, sort form som fyller en stor del av flaten, blir bildet potent. Fantasien settes i sving. Muligheten for en katastrofe er nær. Lastebilen på en bro kan når som helst falle over kanten. Bildet er ute av balanse. Blikket blir konfrontert med en underliggende uro.
Det er enda mer. Morten Løberg har begitt seg ut i ukjent terreng og utforsket andre av fotografiets ekstremiteter. Han har jobbet med infrarød film, en teknisk nyvinning fra den kalde krigens dager. Hans «pinhole»-bilder peker på fotografiets urtid og utnytter den grunnleggende og mest primitive fotografiske teknikken. Resultatet er en serie poetisk ladede bilder, landskapsmotiver som har en særegen og tidløs atmosfære av bløte former og myke kontraster.
Morten Løberg er født på Hamar i 1953. Som så mange andre startet han i den lokale fotoklubben, men han vokste raskt ut av dette miljøets standardiserte løsninger. Han er utdannet fagfotograf, men er autodidakt som kunstner. Det har ikke hindret ham i å innta en sentral posisjon i det norske fotokunstmiljøet. Interessen for det abstrakte uttrykket ble vekket tidlig på 70-tallet. Han fant et miljø i Forbundet Frie Fotografer, der han har vært styreleder. På en lang liste over utstillinger rager separatutstillingen på Preus Fotomuseum høyt.
I moden alder har Morten Løberg orientert seg inn i prosjektenes verden. Reiser til arktiske strøk har vist seg fruktbare, og spesielt tilknytningen til Svalbard har gitt positive resultater. Der har han kunnet fordype seg i sitt minimalistiske uttrykk. Det er en tendens som setter ham inn i en større sammenheng. Det faller naturlig å sammenligne ham med den tidlige Tom Sandberg, som kom inn i og utviklet seg i det samme miljøet som Morten Løberg virket i på 70-tallet.
Det er også fristende å se bildene hans i en større, kunstnerisk kontekst. Minimalismen har mange retninger, og Morten Løberg beveger seg i et landskap som spenner fra Jan Groths følsomt poetiske streker til Sol LeWitts strenge form- og linjevariasjoner. Uavhengig av kunsthistoriske referanser har Morten Løberg greid å finne frem til sitt eget, særegne landskap. Han opererer i en fotografisk sammenheng der det ekstreme blir normalen, der det særegne blir personlig.
LARS ELTON
Lars Elton er frilansjournalist, kritiker og redaktør. Han er kunstkritiker i Dagsavisen og skriver om kunst- og kulturrelaterte emner i et bredt utvalg publikasjoner.