Lith print
Lith print betyr å overkesponere fotopapiret i mørkerommet og deretter fremkalle det i en spesiel «lith»-papirfremkaller. Resultatet kan være en slående grafisk effekt.
Lith print på gammelt Ilford Galerie fotopapir. Lang fremkallingstid (ca. 10 min) i lith-fremkaller ga en uventet effekt i himmelen. Den grafiske effekten er ikke i negativet, den har oppstått i lith-prosessen. Lith-effekten tilfører bildet en kvalitet en vanlig forstørrelse ikke har. Bildet er tonet i tiokarbamid-bruntoner.
Men om effekten kan være fin, nedsiden er at prosessen er tilnærmet umulig å kontrollere. Det neste bildet du fremkaller blir ikke likt det foregående, selv om eksponeringen av fotopapiret er den samme. Dette har sammenheng med at spesialfremkalleren du bruker fort blir oksydert – eller «utslitt» om du vil – pluss at når bildet først kommer til syne i fremkallerskåla skjer det fort. Du må passe på å nappe det ut av fremkalleren akkurat i riktig øyeblikk.
Fremgangsmåten er som følger: Fotopapiret du skal lage forstørrelsen på skal eksponeres to til tre ganger lenger enn om bildet blir fremkalt i en tradisjonell papirfremkaller (når du lager en vanlig sorthvitt-forstørrelse slik vi normalt arbeider i mørkerom). Det overeksponerte fotopapiret legges deretter i en spesiell lith-fremkaller (som du kan kjøre ferdig eller blande selv). Til og begynne med ser det ikke ut til å skje noen verdens ting, men etter tre, fire minutter (kanskje enda lenger) kommer bildet til syne. Og nå skjer det plutselig masse, bildet synes plutselig ferdig fremkalt i løpet av sekunder. Da napper du det ut av fremkallerskåla og over i stoppebadet – forhåpentlig i riktig øyeblikk. Er du for sen, blir bildet litt for mørkt. Lar du det ligge enda lenger i fremkalleren blir det alt for mørkt med gjengrodde skygger.
Så tilfeldighetene rår. Og når du forsøker å lage et nytt bilde blir det garantert litt forskjellig fra det første. Etter et par timer er fremkalleren så oksydert og oppbrukt at du må blande ny. Å lage et opplag på for eksempel fem like eksemplarer av bildet kan du bare glemme – hvert bilde blir et unikat.
Så er det verdt strevet? Oppsiden er at når det sitter, så sitter det så innmari. Selv om det bare blir det ene, verdifulle eksemplaret.
Moderne variokontrast-fotopapirer fungerer dårlig – eller ikke i det hele tatt – til lith printing. Det beste er gamle utgåtte travere som for eksempel Ilford Galerie, Agfa Brovira og Record-Rapid, eller eldre papirer fra Foma eller Oriental Seagull. Jeg har kun arbeidet med barytt-papirer. Jeg har endel av dette i fryseren, pluss franske Guilbrom (nå Berrger). Når papiret først fungerer til lith printing er det ikke nødvendigvis så avgjørende hvilket papir du bruker, resultatet varierer mye mer med hvor i fremkallerens «levetid» du befinner deg, hvor lenge du belyser papiret og hvor lang fremkallingstiden blir. I flere av lith-fremkallerne må du gjerne kjøre gjennom et bilde eller to (eller et ark kraftig belyst fotopapir) før den begynner å fungere som en lith-fremkaller. Deretter har du mellom en og to timer på deg før fremkalleren må skiftes og du begynner helt på nytt igjen.
Du får oftest en varm til sepiabrun tone i bildene. Jeg valgte å tone bildene i en tiokarbamidtoner som gir litt mer rødbrun tone. (Se boka mi Mørkerom og lukta av fiks for oppskrift).
Hvis du vil kjøpe ferdig lith-fremkaller må du bestille den fra utlandet, for eksempel fra Fotoimpex i Berlin. Fremkalleren heter Moersch Easylith.
Du kan også blande fremkaller selv. Jeg brukte denne oppskriften:
Lith fremkaller ID 13/Ansco 70:
Del A
750 ml vann ca 40 grader
25 g hydrokinon
25 g kaliummetabisulfitt
25 g kaliumbromid
Vann til 1000 ml
Del B
750 ml kaldt vann
50 g kaliumhydroksyd
Vann til 1000 ml
Vær forsiktig når du blander del B, kaliumhydroksyd blir varm når den blandes ut så rør den ut forsiktig i små porsjoner. Fredig bruksblanding er 1 del A + 1 del B + 4 deler vann. Fremkallingstiden vil typisk ligge mellom tre og fem minutter. Det hjelper å varme opp fremkalleren litt (for eksempel til 25 til 30 grader). Kjemikaliene du trenger kan du kjøpe i Norge. Jeg bestiller fra Silver and Light.
Og hvis du vil sette deg mer inn i lith printing kan jeg anbefale to bøker:
Adrian Ensor: B & W Photo-Lab: Advanced Processing and Printing (RotoVision SA, ISBN 2-88046-500-1).
Christina Z. Anderson: The Experimental Darkroom (Focal Press, ISBN978-1-032-13186-3).
Begge disse bøkene omhandler også en rekke andre temaer enn lith printing.
Et elgkranium jeg fant og fotograferte i Nordmarka utenfor Oslo for mange år siden, slik bildet ser ut i en vanlig storthvitt-forstørrelse på Ilford Multigrade FB fotopapir.
Samme bilde fremstilt som lith print på Guilbrom barytt fotopapir, tonet i tiokarbamid bruntoner. Vi ser at lith-prosessen forsterker kornstrukturen som knapt er synlig i en vanlig sorthvitt-forstørrelse.
Slik ble det på Ilford Galerie barytt fotopapir, som også er tonet i tiokarbamid bruntoner. Her ser vi enda tydeligere at lith-prosessen forsterker kornstrukturen i bildet.
Dette bildet er et forholdsvis kraftig utsnitt fra et småbildenegativ (Ilford FP4 film) og kornstrukturen blir som et kornraster. Tiokarbamid-tonet lith print på Ilford Galerie.