Julekort 2022

I mange år har jeg valgt bilde til julekortet mitt blant bilder jeg har fotografert på film i løpet av året som har gått. Men nå har det seg slik at jeg de siste årene har fotografert veldig lite på film, så tilfanget av aktuelle bilder til årets julekort blir jo stadig mindre. Tradisjonen med at dette skal være laget på gamlemåten i mørkerom har jeg jo lyst til å holde fast ved så derfor ser jeg nå 50 år tilbake i tiden når jeg velger bilde.

Monsterkulda biter seg fast, heter det i dag hvis det er ti kuldegrader noen dager i strekk. Da jeg vokste opp på Hamar var det ofte 20 kuldegrader i dagevis både før og etter jul. Det skjer sjelden i våre dager.

Kuldegradene og frostrøyken over Mjøsa før den frøs til kunne gi et hustrig klima på Hamar i desember, men i 1972 hadde jeg bestemt meg for å fotografere julegatene i sentrum. Jeg rigget meg til en kveld med mitt Nikon speilreflekskamera og stativ og tok flere bilder med stadig kaldere fingre. Så kom jeg på at jeg skulle ta noen bilder på frihånd og lang eksponeringstid, hvor jeg beveget kameraet i fotograferingsøyeblikket slik at julelys og billys avtegnet seg som abstrakte streker på filmen – en effekt som kalles bevegelsesuskarphet.

Jeg merket vel ikke så mye til kulda så lenge jeg var ivrig opptatt med å fotografere. Da jeg var ferdig var det bare å få på seg polvottene igjen, i håp om at jeg ikke hadde forfrosset fingrene, og komme seg hjem og inn i varmen. Jeg har frosset meg til mange bilder opp gjennom årene. Akkurat dette bildet er nøyaktig 50 år gammelt nå i desember.

(Årets bilde er fotografert på Ilford FP4 film med et Nikon F speilreflekskamera med Nikkor 105 mm objektiv. Bildet er laget i mørkerom (bildene under) på Agfa barytt fotopapir i et opplag på 60 eksemplarer).