Den kulturelle generasjonskløften
Artisten Bjørn Eidsvåg (70) var for en tid siden leid inn til et event hvor han fikk en ung jente som sin personlige assistent. Bjørn who? Den unge jenta ante ikke hvem Bjørn Eidsvåg var. «Hvis de unge ikke vet hva jeg driver med, hva kan jeg gjøre med det?» spurte Eidsvåg. «Bli med på ‘Hver gang vi møtes’ på TV2», var svaret. «Det er et program også unge ser på».
I programmet møtes unge og eldre artister – og de gjør nye og ofte veldig annerledes versjoner av hverandres låter.
Det kommer mye fint ut av disse musikalske møtene, hvor det også er med unge artister som jeg knapt har hørt om. Så det går begge veier, dette. Og jeg har hørt mange unge, flinke artister med flotte stemmer i «Beat for beat» på NRK1. Det er bare det at jeg ikke aner hvem de er.
Det virker som gamle og unge aktører i kulturfeltet følger mindre og mindre med på hverandre, og at vi dermed er i ferd med å havne på forskjellige kloder, basert på alder. De plattformene hvor vi møtes i dag, appellerer til helt forskjellige aldersgrupper.
På 1960-tallet hadde den amerikanske TV-kanalen CBS et innarbeidet talkshow med Ed Sullivan som vert. Sullivan og staben hans var forholdsvis konservative folk, men de introduserte en rekke rockeartister for et amerikansk publikum. Elvis Presley, The Rolling Stones, The Doors med flere fikk et stort publikum gjennom programmet som «alle» så på. Sullivan likte hverken rock eller unge gutter med lagt hår, men hadde rockegrupper med i showene for seertallenes skyld. Resultatet var nå en gang at både gammel og ung var like orientert om det «nye», det var ikke så mange TV-kanaler å velge mellom. I dag er virkeligheten en helt annen.
Hva med fotografiet? Jeg har inntrykk av at det også her er et tydeligere generasjonsskille enn for noen tiår tilbake. De i 20-åra vet ikke hvem etablerte fotografer og kunstnere er, og de som har rundet 40 og – ikke minst – de som er litt opp i åra, har null kjennskap til unge talenter. Du skal nok være veldig interessert for å følge med på alt, og så interesserte er ikke de fleste av oss. Da blir det bekvemmelig å forholde seg til den siden av generasjonskløften man befinner seg. Jeg ser det tydelig på for eksempel en del utstillingsåpninger i fotografi-feltet hvor det er stort sett er bare unge fotostudenter å se.
Jeg hørte nylig i nyhetene at Spellemannsprisen ikke lenger skal vises på NRK, men strømmes på TikTok.
Jeg vet ikke om det er mulig å gjøre noe med den kulturelle generasjonskløften. Pessimisten i meg tror ikke det. Men det hadde vært kult med et «Hver gang vi møtes» for fotografer!
