Å fremkalle film for hånd
Jeg har fremkalt sorthvittfilm manuelt for hånd i over 50 år. Jeg har ennå den samme nysgjerrigheta, elsker lukta av fremkaller og fiks akkurat som før og er like spent hver gang jeg åpner fremkallingstanken og kan se resultatet.
Som regel stemmer alt. Jeg har jo gjort dette noen tusen ganger. Og i dag stemte det igjen. Jeg har noe gammel Kodak sorthvittfilm liggende i fryseren, nærmere bestemt klassikeren Kodak Panatomic-X. Filmen var “best før” mars 1987, så den er altså drøyt 30 år på overtid. Men så lenge den er lagret kaldt, skal denne typen lavfølsom sorthvittfilm holde seg godt. Så det var det jeg ville prøve ut, før jeg begynner å bruke den.
Derfor tok jeg med meg et gammelt Pentax Spotmatic speilreflekskamera fra 1960-tallet, utstyrt med et Takumar 1.8/55 mm normalobjektiv, og fotograferte noen bilder på en fjelltur i helgen. I kveld fremkalte jeg filmen – like spent på resultatet som alltid – og tenk: Filmen er jo så god som ny! Ikke noe slør, ikke noe lysfølsomhetstap. Negativene er helt perfekt eksponert og fremkalt.
Kodak Panatomic-X ble introdusert i 1933 og gikk ut av produksjon i 1987. Filmen har en oppgitt lysfølsomhet på ISO 32, men den faktiske lysfølsomheten er rundt ISO 64. Dette førte til at de fleste overeksponerte filmen omtrent ett lystrinn uten å vite det, med den følge at de fikk gode skyggedetaljer. Filmen hadde da også et rykte på seg å gi god tegning i skyggene, uten at noen undersøkte det noe nærmere, men jeg oppdaget dette da jeg testet faktisk lysfølsomhet på en rekke sorthvittfilmer på 1970- og 80-tallet.
Panatomic-X gir vakre gråtoner, er finkornet og selges i dag for høye priser på eBay. Den uåpnede rullen på 15 meter som jeg har i fryseren er ikke til salgs, den skal jeg bruke selv. Det holder til ca 10 ruller film á 36 bilder, som jeg selv må klippe opp og lade i filmkassetter i mørkerom. Og deretter skal jeg fremkalle hver rull for seg, i et mørkerom som lukter av fremkaller og fiks, og henge filmen skånsomt til tørk etter å ha sett resultatet – like spent som alltid.
